JEG VAR 184CM OG VEIDE 58KG
Tanken slo meg her om dagen.. At jeg nå skal satse på modellkarrieren, og at jeg husker hvor tynn jeg var da jeg skulle flytte til NYC. Det var faktisk ikke sunt, og jeg hadde i tankene at jo tynnere jeg er, jo bedre er det. Men det er jo helt feil tankegang? Og det lærte jeg meg når jeg kom hjem. For jeg har noen bilder jeg tok av meg selv på badet i leiligheten min fra da jeg bodde der, og jeg var så sykt tynn. Jeg tenkte bare; "serr??? Var det sånn jeg så ut da jeg bodde der?" Jeg fikk sjokk av meg selv, og tenkte bare stakkars gutt... For ribben stakk ut, og jeg hadde fuglebryst. På den tiden var jeg jo ikke åpen homofil, og hadde kun meg selv å tenke på og jeg tror rett og slett at treningen og maten gikk rett i hodet på meg fordi jeg hadde så lyst til å lykkes.
Jeg synes det er helt sykt at hodet kan gå så i surr? Det er jo dritskummelt!! For på den tiden tenkte jeg ikke at jeg var særlig tynn, men altså shiiit. Jeg har ikke lyst til å vise dere de bildene enda, ettersom...