JEG FØLER MEG ENSOM

Ensom i tankene mine om at jeg er alene. Ikke i den forstand at jeg ikke har venner og at jeg er så heldig å få bo med bestevennen min. Men etter et 2 års samboerskap merkes det på kroppen at det kun er en selv å ta ansvar for. Det føles ensomt. Akkurat nå sitter jeg å skriver dette ned på notater på vei hjem fra Orlando, ser ut av vinduet i solnedgangen og kan se antydning til stjerner. Og hører på den gamle sangen Breathless av Shayne Ward og er tankefull. 

Livet mitt er topp, og jeg føler meg bedre enn jeg har gjort på lenge. Men jeg merker at det er noe som mangler i det tankene begynner å svirre. Plutselig kobler hodet over til at man bare sitter å filosoferer over livet og hvordan man egentlig har det. Jeg synes helt ærlig at det er skummelt å filosofere om alt og ingenting. Og hvert fall når det kommer til meg selv, for jeg våger aldri gå så dypt i meg selv som jeg har gjort nå. Bare fordi jeg er redd for at jeg skal begynne å tenke for mye, eller bli paranoid av min egen tankegang.

Jeg har konkludert med at det er at jeg mangler en viss type kjærlighet jeg har vært vant til. Som dere vet har jeg vanskeligheter med å sette ord på følelsene mine, men jeg håper dere forstår. Hvert fall for dere som har hatt kjæreste før og vet hva slags kjærlighet det er snakk om. For det hjelper liksom ikke med kjærlighet fra venner og familie... Det er noe helt spesielt. Jeg synes det er rart at når vi mennesker først har fått følelsen av den type kjærlighet og ikke har den lengre, søker man den. Akkurat den. For jeg trodde ikke jeg var typen som virkelig kjente på slike ting ettersom jeg føler meg ganske selvstendig og er flink til å ta vare på meg selv siden jeg har levd slik helt til jeg var 19 år. Jeg ante jo ikke hva kjærlighet var, og trodde nesten ikke på at det fantes. 

Processed with VSCO with hb2 preset
Men det er sikkert normalt, hva vet vel jeg. Eller er det? I det jeg skriver dette er jeg veldig emosjonell av meg, tenker på alt og alle. Veldig mye på familien min, hvordan de har det, hvordan vennene mine har det, hvor jeg er om 20 år, hva jeg driver med. Kanskje jeg bor utenlands? Kanskje jeg har startet for meg selv? Kanskje jeg er gift? Kanskje jeg også til og med har barn jeg er uendelig glad i? Hvem vet. 

Akkurat nå merker jeg at jeg trenger kjærlighet og omsorg. Eller kanskje det er jobben i Unicare jeg savner? Der gir jeg jo omsorg og kjærlighet hver gang jeg er på jobb. Jeg vet ikke. Det er rart med oss mennesker, hvordan tankesettet vårt er bygget opp på hvordan vi har det. Det styrer jo væremåten din, kroppsspråket og generelt hvordan du har det med deg selv. Det er rart, og litt skummelt. 

Breathless av Shayne Ward går på repeat, og jeg blir mer tankefull. Jeg begynner å tvile på meg selv, men jeg vet at jeg er sterk nok til at dette ikke skal påvirke meg og mine valg i livet. Jeg lurer skikkelig på hvordan damen foran meg på bussen har det. Det er 3 timer igjen på denne drittbussen. Jeg vurderer å spørre, men det blir vel litt i det drøyeste laget. Hun må tro jeg er gal. 

Det begynner å bli mørkt ute, stjernene er klarere enn jeg har sett de på lenge. Bilene suser fort forbi, og jeg lurer på hva livet mitt bringer. Kanskje det ikke bringer meg noe av kjærligheten jeg trenger? Eller kanskje det gjør det? Hva vet vel jeg. 

Jeg føler meg liten. Alt for liten for denne store verdenen, og hva den har å by på. Jeg kjenner jeg nesten får litt panikk, for jeg vet jo ikke hva den bringer meg? Eller oss for den saks skyld. Og det skremmer meg. Men er det egentlig noe å bekymre seg over? Hva vet vel jeg. Lille meg.


Jeg føler meg ensom. 

 

-Benny 

7 kommentarer Skjul

22.04.2017 kl.13:42

fint innlegg

22.04.2017 kl.15:39

DU ER SÅ FLINK!!! Altså du fortjener en haug mer kommentarer enn det du får og hvertfall fler lesere, du gjør en dødsbra jobb med denne bloggen!!
Bennys Riddle

22.04.2017 kl.18:02

Anonym: Hei! Tusen takk <3 Det var veldig hyggelig å høre.
Julie Martine ♥

22.04.2017 kl.16:34

Veldig fint innlegg, og veldig fint for leserne dine at du er villig til å være så ærlig med dem :)
Bennys Riddle

22.04.2017 kl.18:03

Julie Martine: Tusen takk! Ja, jeg synes det er viktig å være ærlig mot dere:)
T

22.04.2017 kl.19:25

Kjempefint innlegg som setter ord på virkeligheten. Kjenner meg igjen. Takk for at du delte ❤️
Bennys Riddle

22.04.2017 kl.20:21

T: Ja, er jo det sant? Bare hyggelig <3

Skriv en ny kommentar

hits