- ELDREOMSORGEN I NORGE SUGER -

Hei dere! 

Dette innlegget har jeg lyst til dedikere til hjemmetjenesten. Jeg har jobbet i hjemmesykepleien i 1 r n, og jeg elsker jobben min. Jobbhverdagen er veldig forskjellig fra dag til dag, og det er lite jeg kan uttale meg om ut i fra at vi har veldig streng taushetsplikt. Det jeg tror mange ikke skjnner og forstr er hvor mye hjemmetjenesten faktisk gjr for de eldre og de som sliter med klare seg alene i yngre alder. Jeg synes det er trist at det str s utrolig lite om hjemmetjenesten og eldreomsorgen i media, for dette er s viktig. Om det str noe som helst om eldreomsorgen eller hjemmetjenesten s er det som regel negativt. Sist jeg leste om eldreomsorgen i media hadde den tittelen: "hjemmetjenesten ga moren min muggent brd til mat". Og ja, det er ikke greit gi noen muggent brd som mat.. Det hadde jeg aldri gjort. Men hvem er det som st for innkjpet av maten til de eldre som bor hjemme? Jo, det er faktisk familiemedlemmer. Og da spr jeg deg, har DU lyst til gi moren din muggent brd? Jeg aner ikke hva slags firma dette var, men uansett. 

Menneskene vi jobber med hadde ikke overlevd om ikke vi var der for dem. Det er alt fra demente, funksjonshemmede, kreftsyke, eller ja.. Man kan vel si at om du har hjemmesykepleie s er dette siste utvei for mange. Og det er mange som faktisk dr av ensomhet fordi de har familie som ikke orker beske de fordi de er s syke, og det er s trist. Forferdelig trist. Nr man jobber s tett p mennesker som har det s vondt fr man en slags type relasjon til mennesket. Og man skal vre forsiktig med ikke ta de for mye innp seg. Men for meg er dette vanskelig. For jeg blir s utrolig fort glad i mennesker, hvert fall gamle mennesker. Eller ja, egentlig alle mennesker. Og har en utrolig sterk omsorg for de fleste, og det kan vre vanskelig noen ganger. Hver gang jeg kommer hjem til de forskjellige "brukerne" som vi kaller de, er de alltid like glad for at det er jeg som kommer. For da vet de at jeg setter meg ned, snakker med de, pleier de, gir de det de trenger for komme seg igjennom dagen. Ofte fr jeg hre at dette er det de lever for. Det at vi kommer og er der med de. Og jeg gjr virkelig alt jeg kan for at de skal ha det s bra som overhodet mulig. 

Det skal sies at jeg ikke er sykepleier, men har veldig lyst til bli det. Og bare p det ret her har jeg lrt s utrolig mye. Jeg har lrt meg skifte stomi (utlagt tarm), blreskyll, blodprve i finger, gi medisiner, mle puls, frstehjelp, skjnne hvordan et kateter fungerer, ta urinprver osv. Det er vanskelig for meg forklare hva vi gjr og hvordan vi gjr det, men det vi gjr er en utrolig viktig jobb. Og jeg synes vi i hjemmesykepleien burde f litt mer oppmerksomhet rundt arbeidet vi gjr. For jeg skjnner faktisk ikke hvilken annen jobb som er viktigere enn ta vare p menneskene rundt oss? Og HVA skjer nr vr generasjon havner i samme situasjon? Jo, det kommer til komme som et sjokk for Norge at vi blir flere og flere og at vi m utvide sykehjemsplassene og at det m bli mer fokus p eldreomsorgen. For fy faen som Norge suger p dette planet. Kjenner jeg blir irritert bare av skrive om dette. For det er s mange som trygler, og da mener jeg trygler meg om f komme inn p et sykehjem. Men de fr ikke plass fordi det ikke ER plass. Og hva skjer da? Jo, de faller i trappene sine, brekker armer og ben, grter fordi de er fortvilet fordi kroppen ikke henger sammen snn som den gjorde fr. Brukerne dr ensomme i hjemmet sitt, nekter f mat, vil bare ha vann slik at de kan f d s fort som mulig. Er ikke dette trist, s vet ikke jeg. Og dette er virkelig et tema jeg brenner for jeg kjenner p det hver dag, at de eldre sliter med forlate hjemmene sine fordi de vet at de kommer til sykehjem. Kanskje et sykehjem som ikke er noe bra i det hele tatt. Det vet de ikke. Jeg bare kjenner det at om jeg blir s gammel at det skal vurderes om jeg skal p sykehjem eller ikke, hadde hvert fall jeg valgt d hjemme. Hvert fall snn som tilstandene er i dag.   

Om vi ikke mter opp hos de forskjellige brukerne vre fr de ikke sttt opp, stelt seg, skiftet klr, spist frokost, gtt p do, ja, rett og slett ikke levd. Vi har en del sengeliggende mennesker som ikke klarer komme seg rundt i huset uten vr hjelp. I verste fall m vi bruke en "liggeheis" som gjr at vi fr fraktet de fra sengen, til rullestolen, og s videre ut til stuen for sette de i en stol som de skal sitte i frem til nestemann kommer og tar over for lage mat, gi mat, medisiner, og kanskje flge vedkommende p do. Poenget mitt er... At Norge m bli flinkere til hedre hjemmetjenesten for arbeidet de gjr, og kanskje skrive litt mer om det. Lage en reportasje, eller kanskje bare skaffe flere sykehjem med bedre kvalitet. For sykehjemmene i Norge er jo verre enn fengslene vi har! Det er faen meg bedre standar p et fengsel enn et sykehjem?! Snn skal det absolutt ikke vre, og hadde det vrt meg som hadde styrt dette landet hadde jeg satset alt for f eldreomsorgen til bli bedre. Bedre enn best!  Kjenner jeg blir s alt for irritert at jeg velger stoppe innlegget her, selvom jeg kunne skrevet en bok om dette temaet. 



Det er viktig ta vare p hverandre, er tross alt det livet bestr av♥

 

 

- Hva synes du om eldreomsorgen i Norge?

 

 

-Benny

8 kommentarer Skjul

02.02.2017 kl.10:05

Jeg er 100% enig med deg! For et fantastisk bra og viktig innlegg! S flott at du tar deg tiden til skrive meningene dine om dette. Trenger flere som deg!

Synes media skriver alt for lite om eldreomsorgen generelt. Det er s mange som fortjener ros!! Hjemmetjenesten gjr en fantastisk viktig jobb, og jeg synes alle som jobber p bde sykehjem og i hjemmetjenesten fortjener med oppmerksomhet, uansett hvilken stilling de har.

Jeg har aldri jobbet i hjemmetjenesten, men jeg jobber p et sykehjem i Oslo som pleieassistent(deltidsjobb). Og det som jeg sitter igjen med er hvor utrolig mange feil systemet har! Ikke de menneskene som jobber p sykehjemmet, for de gjr en fantastisk jobb. Men rett og slett selve systemet. Og politikerne ser det ikke.

Problemet med sykehjem er at de er s UTROLIG underbemannet. De har rett og slett ikke nok folk. Det er helt sykt. Vi har superdrlig tid, og det eneste vi gjr er fly ut og inn av rommene til pasientene for gi de mat/stell. P kvelden er det n person som har ansvar for 8 pasienter helt alene(!!), pluss at vi skal lage mat, gi medisiner, skrive rapport og alt som er. Det som skjer da er at man ikke fr tid til sette seg ned og snakke med pasienten, noe som jeg mener kanskje er noe av det viktigeste av alt. Noen av pasientene som bor der er s ensomme og deprimerte, at jeg fr helt vondt i hjertet av snakke med dem. Noen av pasientene setter s evig stor pris p at du har lyst til sl av en prat med dem, at du rett og slett ikke har lyst forlate dem, fordi du ser hvor mye det betyr for dem. Du ser hvor mye ansiktet deres bare lyser opp, bare fordi du snakker med dem.

Men egentlig, s har vi ikke tid til slikt, fordi da gr dette p bekostning av andres stell. Og det gr jo ikke. Pasientene er jo ndt til f det stellet de trenger.

Jeg merker hvis jeg sitter inne p en pasient sitt rom og snakker med dem i kanskje 10 min merker jeg at sykepleierene jeg jobber med blir irriterte p meg, fordi jeg bruker "undvendig" tid p sitte prate med dem. Fordi dette er dyrebar tid som jeg kunne brukt p gjre andre ting.

Jeg synes ikke at det skal vre snn. Selv om mat og stell er de to viktigste primrbehovene, s er det like s viktig snakke med dem, synge med dem, f dem til le, ja. Rett og slett gi dem litt livsglede. For uten livsglede og livsgnist er jo det ikke noe hyggelig leve.

S jeg hper s inderlig at flere har lyst til jobbe med dette i fremtiden, fordi vi trenger mange, mange sykepleiere/pleieassistenter/helsefagarbeidere. Slik at det blir nok tid til hver pasient. For det er det som er problemet med sykehjem. Og det er det politikerne ikke skjnner.

For slik det er p det sykehjemmet jeg jobber p n, har vi bare tid til dekke de banale, enkle behovene som mat og stell. Andre behov, som sosiale aktiviteter blir kraftig nedprioritert. Det gjr meg s ufattelig trist. Nr jeg blir gammel har ikke jeg lyst til bo p et sykehjem hvor de som jobber der flyr ut og inn, uten at de faktisk har tid til bli kjent med meg. Det er liksom mennesker man jobber med, ikke planter som bare trenger pfyll av vann og nring, og s klarer de seg. Mennesker trenger mer enn som s. Man trenger omsorg, kjrlighet, glede og menneskelig varme.
Linda

02.02.2017 kl.10:33

Jeg er helt enig i det du skriver! Det er altfor lite fokus p det gode, fine og riktige helsepersonell gjr i forhold til det negative, og snn skal det ikke vre.

Jeg har selv jobbet i helsesektoren i tre r n, og er snart ferdig utdannet sykepleier. Og noe av det jeg synes er frustrerende, vondt og leit er det at jeg aldri fler jeg har den tiden jeg nsker ha til hver enkelt bruker. Og nr politikerne kutter gang etter gang, s blir det mindre folk p jobb, mer gjre og enda mindre tid til brukerne. Noe av det jeg synes var vondest i hjemmesykepleien var se den ensomheten og den tristheten i det jeg gikk ut dra. For for mange er det lille besket fra oss, det eneste besket de har i lpet av dagen, og da er det ikke OK at man ikke skal ha mulighet til sette seg ned med de og lytte til det de har si..

Jeg kjenner jeg blir s provosert, og det er S BRA at du tar opp et s viktig tema, for dette er noe media osv. trenger sette mer fokus p!
Henriette

02.02.2017 kl.11:44

Du har en jobb jeg setter s umtelig stor pris p. Jeg skulle virkelig nske jeg kunne gjre mer. Men... Det er n en gang snn da, at vi lever i et land der byrkrati str sterkt. Og det som ser fint ut p papiret ikke alltid stemmer overens med realitetene.

Det er fint med snne alarmsmykker. Men hva hjelper det nr brukerene glemmer og ta dem p seg? Eller ikke husker hvordan den brukes? Hreapperat er en ndvendighet, og det er kjekt med hjelp fra hjemmehjelpen. Men hvordan kommunisere med noen som - ikke hrer uten hreapperat - og grunnet sykdom blir uten hreapperat i nesten 4 mnd, fr han greier og gi uttrykk for det han mangler? Sistnevnte har ingen direkte etterkommere, men noen tantebarn som besker i ny og ne. Heldigvis trampet noen hardt nok i gulvet, og fikk mannen plass p en leilighet tilknyttet et omsorgssenter. Men - det var s alt, alt for sent.

Her jeg bor er det k p rom p eldresenteret. En dame var srt trengende for en snn en. Gikk p diabetesmedisiner og hjertemedisin. Men husket hun ta dem? Hjemmehjelpen mente det var uforsvarlig at hun ikke hadde leilihet/rom p eldrehjemmet. Den gamle damen var over 85, og hadde soverom i andre etg. kjkken, stue og bad i hovudetg. og vaskerom i kjelleren. Og kjellertrappen? Jeg vil ikke kalle det en trapp en gang. Det var en ting laget fr krigen!! Og dama, hun hadde svimlinger grunnet diabetesen, s hvor trygt det var kan du tenke deg selv. Familien fikk telefon fra en av de som jobbet p omsorgssenteret (som de kjenner) som kunne fortelle at noen hadde ddd, og at N var det et rom ledig! Noen ringte ledelsen p senteret: svaret var "Det er ventetid, det er k" og damen gav rommet som ble ledig til noen kjente av henne. Familien til den gamle damen de mtte g ut i media og skrive et innlegg i avisen. Da tok det bare noen dager og et rom dukket plutselig opp. Mystisk alts!
Pia

02.02.2017 kl.13:42

Ahhh kunne ikke vrt mer enig! Selv jobber jeg p sykehjem og opplever fortvilelsen nr kommunen vil spare penger, og vi p jobb ender opp ubemannet = mindre tid til hver og en bruker.

Men som du sier, vi gjr en fantastisk jobb med det vi har!
Bennys Riddle

02.02.2017 kl.23:13

Pia: Ja, det er helt forferdelig at de kutter ned s mye... M virkelig sette ned foten p dette!
Silje

02.02.2017 kl.14:52

Jeg jobber selv i hjemmetjenesten (og p sykehjem), og jeg kunne ikke blitt mer enig i det du skriver! Jobben vr er s utrolig viktig, og det hadde rett og slett ikke gtt rundt uten assistenter/hjelpepleiere/sykepleiere osv. Hper s inderlig at det blir fokusert mer p eldreomsorgen, hvis ikke tror jeg det kan bli tft jobbe innen helse.

Hilsen sykepleierstudent.
Bennys Riddle

02.02.2017 kl.23:12

Silje: Enig enig enig!
Mia

02.02.2017 kl.23:32

Flott innlegg!

Har jobbet i eldreomsorgen som deltidsansatt i 5 r n, og har sett hvordan sykehjemmet har gtt fra ha daglig hjelp fra vaske og kjkkenpersonale i vask etter mltid og portrer som henter sppel og skittenty i helger, til at disse arbeidsoppgavene n gjres av fagutdannede og sykepleiere. De har utdannet seg til pleie og helsearbeid, men ender opp som alt-mulig-kvinner og -menn i en underbemannet sektor, hvor man ikke har tid til den gode samtalen, til lakke negler, rulle hr og vre tilstede. Ikke nok med "ekstra" velvre, s gr ogs kommunens nedkutting og knomisk knapphet utover det grunnleggende stellet - som ikke er forsvarlig. Jeg skjnner godt at unge nyutdannete helsefagarbeidere heller vil bli sykepleiere, for den jobben de endre opp gjre er krevende mentalt og fysisk - og de opplever krass kritikk og nedkutting, og mangel p fast ansettelse.

Ufaglrte steller sr, vikarer som leies inn av Oslos sykehjem har ikke nok kunnskap om den enkelte og kan ikke flge med p hudendringer, begynnende sr eller endring i atferd. I tillegg kutter de samtaletjenester, prestetjeneste og har ikke nok miljpersonal som kan ha arbeidsoppgave snakke med pasientene eller brukerne. Resultatet er overmedisinering og masse bruk av sobril for roe ned (som ker angst i neste omgang, og skaper en evig runddans og vonde opplevelser for den enkelte).

Fortsett skrive om dette!

Skriv en ny kommentar

hits