ANNA 69 ÅR

Hei fininger! 

Dette blir et veldig kjapt innlegg ettersom jeg skal hjelpe Anna med forberedelsene til bursdagen hennes. Herregud jeg gleder meg! Eller VI gleder oss. Tror det kommer til å bli en kjempemorsom kveld, med masse fine flotte mennesker! Anna har stelt i stand med slushmaskin, popcornmaskin og masse leker, så dette blir bra! Synd vi mangler én person her... Det er jo selvfølgelig Andrea, og det er så kjipt. Og jeg har døds dårlig samvittighet for at jeg smittet henne og at det hindret henne i å kunne dra til Trondheim.. 

Nå må jeg løpe inn på kjøkkenet til Anna før hun får anfall, haha. Hun er så stresset, søtt! Håper dere alle får en fin lørdagskveld♥

Processed with VSCO with hb2 preset

Processed with VSCO with hb2 preset

Processed with VSCO with hb2 preset

Processed with VSCO with hb2 preset

Klar for tidenes bursdag!

 

 

-Benny 

 

TRONDHEIM BOUND

Hei dere!

Nå sitter vi i sofaen og bare venter til jeg skal bli ferdig med å blogge slik at vi kan starte med middagen. Andrea og jeg skulle nemlig til Trondheim i dag, men selvfølgelig har jeg klart å smitte henne med kyssesyken... Så nå ender det med at Andrea må bli hjemme her i Bergen mens jeg drar til Trondheim for å feire bursdagen til Anna. Sykt kjipt at det har blitt dom det har blitt, men det får vi ikke gjort noe med. Stakkar vennen♥ Forhåpentligvis blir hun fort frisk slik som meg. Ettersom hun bare er sliten og har vondt i halsen, så skal det nok gå fort. Har også gitt henne en kur med hvitløks piller som hjalp meg helt sykt.

MEN jeg skal til Trondheim! Gleder meg sykt mye til å se alle igjen. Det er virkelig en herlig gjeng, så tror vi kommer til å få det dødsgøy!



Elsk på dere alle! Vi blogges i Trondheim:)

 

 

-Benny 

ORIGINAL

Processed with VSCO with a6 preset





Processed with VSCO with a6 preset
Jacket // HERE    Tee // Topman    Shades // Givenchy    Shoes // HERE 

 

 

- Benny 

HVORDAN JEG EGENTLIG HAR DET

Hei dere! 

Jeg pleier egentlig ikke ha så veldig personlige innlegg på bloggen, men jeg tenkte kanskje at for noen av dere kan det være greit å ikke bare se overfladiske bilder av antrekk og utseende. For det er jo ikke alt her i livet. Jeg har valgt å ta avstand fra sosiale medier når det gjelder brudd ved kjærligheten osv, fordi jeg følte jeg trengte litt tid til å fordøye det for meg selv. Venner og familie vet jo så klart alt, og jeg føler kanskje at ved at jeg skriver dette innlegget at jeg kan hjelpe andre som er i et forhold hvor ting ikke er som de burde være. Jeg er egentlig veldig dårlig på å utdype følelsene mine, både ovenfor venner, familie og ja egentlig bare på generell basis. Så helt ærlig vet jeg ikke hvor bra dette innlegget blir, men jeg skal prøve så godt jeg kan. 

Først og fremst var jeg jo inne i det såkalte "skapet", (hater det utrykket, btw) da jeg møtte J. Jeg hadde ikke utforsket legningen min, var 19 år og nektet for meg selv at jeg var homofil. ALDRI i livet at jeg er/skal være homofil tenkte jeg, det skjer bare ikke. Denne gutten skulle bli 40 år, gift med en dame og få barn. Så kunne jeg kanskje vurdere om jeg skulle komme ut som homofil når jeg var 50 +. Ironisk nok. Jeg hadde nettopp kommet hjem fra et 3 måneders opphold i New York, og ikke en gang i New York turte jeg å utforske.. Det var ikke i min villeste fantasi. Jeg kommer hjem, møter J på et julebord med jobben til mamma. Og ja, det var faktisk mamma som introduserte meg til J den kvelden. Jeg var livredd, og orket egentlig ikke snakke med han. Jeg går ikke i detaljer, men dere skjønner tegningen. Han klarte tilslutt å få meg til å si dette til venner og så begynte ballen å rulle, og så fortalte jeg det til familien min. Det ble så bra tatt i mot at jeg ble helt overveldet, og skjønte ikke hvorfor jeg ikke hadde tatt dette steget før? Jeg var lykkelig, VI var lykkelige. Sammen. Alt gikk fort med oss, jeg flyttet inn til han. Vi leide en leilighet i Vika, etter 3 måneder i den fant vi ut at vi skulle kjøpe leilighet sammen. Vi gjorde det, pusset opp og bodde i verdens fineste leilighet midt i sentrum. Kunne det bli bedre? 

 På utsiden kunne det se ut som om vi var verdens beste par og at vi hadde det dritbra. Men sannheten er at vi hadde det egentlig ikke så bra. Vi kranglet mye, diskuterte og egentlig bare hadde masse problemer. For vi var jo så like? Der tok jeg feil. De fleste sier at det første forholdet alltid er vanskelig, og det kan jeg med hånden på hjertet si at det virkelig er. Forholdet vårt var veldig bra, helt til det tok en helomvending og ikke var bra i det hele tatt. Et forhold trenger en haug med kommunikasjon, og jeg har lært det at det første året er bare et prøveår. Det første året er da man bygger forholdet med personen man skal leve med for resten av livet. Kommunikasjon er virkelig nøkkelen for et bra forhold. Og det hadde ikke vi tilslutt. Venner og familie spurte meg hele tiden om det gikk bra med meg, og jeg jattet med og sa at alt var helt topp. Jeg mistet meg selv, og jeg føler også nå i ettertid at jeg mistet den jeg var før forholdet. Jeg sprudlet liksom ikke mer? Nå som jeg er singel og har flyttet til Bergen, har jeg en frihetsfølelse jeg aldri har følt på før. Eller den følelsen har jeg vel hatt helt siden desember, og det er så deilig. For nå har jeg ansvar for meg selv, gjør nyttige ting i livet, og ja... Jeg føler meg rett og slett bare utrolig bra! For det er så lett å miste seg selv når man blir blind i kjærligheten. Man skal alltid være den man er, uansett hvilken situasjon man er i. VELDIG viktig å ikke glemme den man engang var med andre ord. Det skal jeg ta med meg videre om jeg noengang skulle fått meg en ny kjæreste. For det er så dumt om det går så langt som at du ikke husker hvordan du var før forholdet, for det gjorde jeg. Og jeg ble deprimert, gjorde ingenting med livet mitt, og drev dank til slutt. Jeg skjønte at jeg ikke hadde det bra, var usikker på meg selv. Utviklet nesten sosial angst, og orket ikke finne på ting med venner. Så tenkt hvor mye et forhold kan ha å si på hvordan du er som person? Man kan nesten si at det er med på å bygge en ny identitet du ikke visste du hadde. Og det er så skummelt. 

Så ja, fine flotte lesere. JEG HAR DET BRA. Bedre enn best faktisk. Nå lever jeg livet fullt ut, finner på masse gøy, og bor med bestevennen min som er en superstor støttespiller i livet mitt. Jeg vet faktisk ikke hva jeg hadde gjort om jeg ikke hadde hatt så mange fine mennesker i livet mitt? Jeg er så heldig! Jeg er super gira på hva livet har å by på, can't wait!! 


 

 

- Hva synes du om personlige innlegg?

 

 

-Benny

TA VARE PÅ DE RUNDT DEG

Hei dere! 

I går var Andrea og jeg på Stian Blipp Show, og herregud så gøy det var! Liker at de har et type "vors" før showet starter, hvor bandet danser, det er høy musikk og en bar som man kan benytte seg av før show start. Også var det super tilfeldig at Sophie var der, var utrolig koselig å se henne igjen♥ Er rart med de menneskene man ikke møter så ofte, men er superglad i. For da er det ekstra hyggelig når man møtes og kan prate om alt og ingenting. Og jeg merker det er viktig å ta vare på de man har rundt seg, for venner og familie er i bunn og grunn det viktigste man har. Programmet sendes i dag, pass på å få med dere det!

Vi tok noen antrekksbilder før vi dro, og dette var det jeg hadde på meg













Bag // Weekday     Coat // HERE     Tee // Topman     Leatherpants // Zara    Shoes // HERE 

 

 

- Har du sett på Stian Blipp Show før?  

 

 

-Benny

Last inn 10 til

hits